LÆREPLAN I INSTITUSJONSKOKKFAGET
VG3 / OPPLÆRING I BEDRIFT
Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.
Gjelder fra 1. august 2008.
Formål
Institusjonskokkfaget skal legge grunnlaget for yrkeskompetanse i produksjon av mat på ulike institusjoner i offentlig og privat sektor. Institusjonskokkfaget skal bidra til at faget videreføres som håndverksfag og samtidig utvikle fagarbeidere med kompetanse til å ta i bruk ny teknologi.
Opplæringen skal bidra til produksjon av trygge og sunne måltider med fokus på matglede, sensorikk og estetikk. Videre skal opplæringen legge vekt på sammenhenger mellom tilberedning av mat, ressursutnyttelse, næringsstoffer, kosthold og helse. All matproduksjon skal ha et kvalitetsstyringssystem basert på fareanalyse og kritiske kontrollpunkter. Opplæringen skal også bidra til å utvikle evne til service, samarbeid og kommunikasjon og fremme likestilling.
Opplæringen skal legge til rette for varierte arbeidsoppgaver, kreativitet og løsningsorientering.
Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er institusjonskokk.
Struktur
Institusjonskokkfaget består av fire hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområdene:
Årstrinn
Hovedområder
Vg3 / opplæring i bedrift
Råvarer og produksjon
Kostplanlegging og spesialkost
Hygiene og kvalitetsstyring
Bransje, bedrift og miljø
Beskrivelse av hovedområdene
Råvarer og produksjon
Hovedområdet handler om kvalitetsvurdering, behandling av råvarer og hel- og halvfabrikater. Råvarenes egenskaper og bruksområder står sentralt. Hovedområdet omfatter også planlegging av måltider ut fra økonomi, ernæring og sensoriske og estetiske krav. Arbeidsteknikker, produksjonsmetoder, oppbevaring, god ressursutnyttelse og effektiv og økonomisk drift inngår.
Kostplanlegging og spesialkost
Hovedområdet handler om planlegging og tilberedning av måltider og menyer og sammenhengen mellom matproduksjon, ernæring, kosthold og helse. Produksjon av trygge og ernæringsmessig riktige måltider og spesialkost i tråd med gjeldende retningslinjer står sentralt.
Hygiene og kvalitetsstyring
Hovedområdet handler om mattrygghet i alle ledd fra valg av leverandør, varemottak, lagring, bearbeiding og produksjon til anretning og servering av måltider. Det omfatter også relevant regelverk og kvalitetsstyringssystemer med vekt på produksjonshygiene, næringsmiddelhygiene og personlig hygiene.
Bransje, bedrift og miljø
Hovedområdet handler om organisering, arbeidsforhold, økonomisk resultat, service, samarbeid og kommunikasjon. Det omfatter videre etikk, helse, miljø og sikkerhet og relevante regelverk.
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I institusjonskokkfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i institusjonskokkfaget innebærer å arbeide med rapporter, presentasjoner, kostplanlegging, menyer og oppskrifter, kommunisere med samarbeidspartnere og bruke fagterminologi.
Å kunne lese i institusjonskokkfaget innebærer å nyttiggjøre seg faglitteratur og informasjon, bruke manualer, arbeidsplaner og arbeidsbeskrivelser, sammenligne og bruke oppskrifter og varedeklarasjoner.
Å kunne regne i institusjonskokkfaget innebærer å tolke, omarbeide og næringsberegne oppskrifter. Det vil også si å beregne mengder, tidsforbruk, råvareforbruk og svinn.
Å kunne bruke digitale verktøy i institusjonskokkfaget innebærer å kommunisere, bruke relevant informasjon og nyttiggjøre seg verktøyet til bruk i logistikk, til næringsberegning og kalkulasjon.
Kompetansemål
Etter Vg3
Råvarer og produksjon
Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere produksjon av mat på ulike institusjoner
planlegge og tilberede måltider med vekt på utseende, lukt, smak, konsistens, ernæring og økonomi
kvalitetsvurdere ferske råvarer, hel- og halvfabrikater og ferdige produkter
klargjøre, dele opp og porsjonere råvarer for videre tilberedning
velge egnede råvarer til ulike retter og bruke riktig tilberedningsmåte
bruke tilberednings- og oppbevaringsmåter som ivaretar kvalitet, næringsinnhold, ernæring, ressursutnyttelse og økonomi
bruke riktig utstyr og arbeidsteknikker
bruke ny produksjonsteknologi
foreta porsjonsberegning og produsere retter etter oppskrifter
lage og anrette kalde og varme retter til ulike måltider og menyer med utgangspunkt i grunnleggende tilberedningsmetoder
lage kraft, varme og kalde sauser og supper med utgangspunkt i grunnleggende tilberedningsmetoder
lage og anrette desserter og dessertsauser med utgangspunkt i grunnleggende tilberedningsmetoder
lage og anrette kaker og annet bakverk
tilberede og anrette brødmåltider
lage retter med utgangspunkt i lokal, nasjonal og internasjonal tradisjon og kultur
tilberede og emballere mat for catering og servering internt og eksternt
tilby og servere måltider til ulike brukere
Kostplanlegging og spesialkost
Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
drøfte sammenhenger mellom matproduksjon og ernæring, kosthold og helse
planlegge menyer i tråd med gjeldende anbefalinger for et sunt kosthold
planlegge menyer for kortere og lengre perioder, ulike sesonger, høytider og arrangementer
anrette, tilby og servere måltider for enkeltpersoner og grupper med spesielle behov
planlegge og tilberede menyer for ulike former for spesialkost
· vurdere næringsinnholdet i råvarer og ferdige retter til normalkost og spesialkost ut fra brukerens behov
gjøre rede for eventuell intoleranse og allergiske reaksjoner på grunn av råvarer, mat og drikke
· gjøre rede for og bruke spesialprodukter i tilberedningen
informere om kostholdets betydning ved forebygging og behandling av ulike sykdommer
gjøre rede for de mest brukte serveringssystemer og distribusjonsmåter for mat og måltider
bruke fagterminologi
Hygiene og kvalitetsstyring
Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
praktisere god personlig hygiene, produksjonshygiene og næringsmiddelhygiene i henhold til gjeldende regelverk og kvalitetsstyringssystemer
utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk og kvalitetsstyringssystemer for varemottak, oppbevaring av råvarer, produksjon, anretning og servering
følge gjeldende regelverk og rutiner for persontrafikk og vareflyt
vaske opp og utføre annet renhold og renholdskontroller i henhold til gjeldende regelverk
håndtere avfall i tråd med gjeldende regelverk
følge rutiner for forebygging og bekjempelse av insekter og andre skadedyr
Bedrift og miljø
Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne
gjøre rede for bedriftens rammebetingelser og organisering og sin egen rolle i bedriften
drøfte hvilke faktorer som kan påvirke bedriftens økonomiske resultat
følge krav til bekledning og drøfte arbeidsantrekkets utforming med tanke på estetikk, hygiene, helse, miljø og sikkerhet
følge gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
utføre arbeidet i tråd med ergonomiske prinsipper
gjøre rede for tilsynsmyndighetenes oppgaver og virkeområder i bedriften
følge relevant regelverk for tilberedning og servering av mat og drikke
yte profesjonell service og brukerbehandling
drøfte etiske verdier og normer knyttet til institusjonskokkfaget
bruke digitalt utstyr i arbeidet
Vurdering
Vg3 institusjonskokkfaget
Bestemmelser for sluttvurdering:
Hovedområder
Ordning
Råvarer og produksjon
Kostplanlegging og spesialkost
Hygiene og kvalitetsstyring
Bransje, bedrift og miljø
Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomføres innenfor en tidsramme på to virkedager.
De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.
mandag 31. mars 2008
Utplassering Fredag 28.03.08.
Jeg var ferdig skifta til jeg skulle begynne og jobbe klokka 08.00. (1a og 1b Hygiene og kvalitetskontroll)
Det jeg skulle gjøre i dag var å bake kaker. (2b Koldtkjøkken og baking)
Jeg bakte en eplekake, jeg hadde ei pause ved halv ti tia så når jeg kom inn igjen var den ferdig stekt. Da skulle jeg bake en sjokolade kake, når jeg var ferdig med røra og satt kaka i ovnen, hadde jeg ei pause, da var klokka halv elleve. Når jeg kom inn igjen var kaka ferdig stekt. Da skulle jeg lage en formkake, den skulle jeg ha nøtter og rosiner oppå, jeg satte kak inn i ovnen, den var ferdig stekt når jeg kom inn igjenn fra mat pausa rundt halv ett. Kakene skulle jeg dekke til med plast for de skulle brukes til kaffen i helga. Etter på hjalp jeg til med å vaske og rydde.
Jeg var ferdig ved tre tia.
Det jeg skulle gjøre i dag var å bake kaker. (2b Koldtkjøkken og baking)
Jeg bakte en eplekake, jeg hadde ei pause ved halv ti tia så når jeg kom inn igjen var den ferdig stekt. Da skulle jeg bake en sjokolade kake, når jeg var ferdig med røra og satt kaka i ovnen, hadde jeg ei pause, da var klokka halv elleve. Når jeg kom inn igjen var kaka ferdig stekt. Da skulle jeg lage en formkake, den skulle jeg ha nøtter og rosiner oppå, jeg satte kak inn i ovnen, den var ferdig stekt når jeg kom inn igjenn fra mat pausa rundt halv ett. Kakene skulle jeg dekke til med plast for de skulle brukes til kaffen i helga. Etter på hjalp jeg til med å vaske og rydde.
Jeg var ferdig ved tre tia.
mandag 24. mars 2008
Utplassering Fredag 29.02.08.
Jeg var ferdig skifta til jeg skulle begynne å jobbe klokka 08.00. (1a og 1b Hygiene og kvalitetskontroll )
Det jeg skulle gjøre i dag var å lage italiensk salar og rusisk salat (1e Koldtkjøkken og baking), jeg var ferdig ved halv tre tia i dag.
Det jeg skulle gjøre i dag var å lage italiensk salar og rusisk salat (1e Koldtkjøkken og baking), jeg var ferdig ved halv tre tia i dag.
Utplassering Fredag 15.02.08.
Jeg var ferdig skifta til jeg skulle begynne å jobbe klokka 08.00.(1a og 1b Hygiene og kvalitetskontroll)
Det førstejeg skulle gjøre var å dele opp kylling filet i strimler, denne skulle brukes til wok som skulle selges som lunsj i kantina. Jeg hadde ei pause ved halv ti tia. Når jeg kom inn igjenn hjalp jeg til med å lgge opp fat med kylling klubber og karbonader (1d Koldtkjøkken og baking). Jeg hadde mat pause ved tolv tia, når jeg kom inn igjen skulle vi bare rydde og vaske. Jeg var ferdig ved halv fire tida.
Det førstejeg skulle gjøre var å dele opp kylling filet i strimler, denne skulle brukes til wok som skulle selges som lunsj i kantina. Jeg hadde ei pause ved halv ti tia. Når jeg kom inn igjenn hjalp jeg til med å lgge opp fat med kylling klubber og karbonader (1d Koldtkjøkken og baking). Jeg hadde mat pause ved tolv tia, når jeg kom inn igjen skulle vi bare rydde og vaske. Jeg var ferdig ved halv fire tida.
Abonner på:
Innlegg (Atom)